
Return to the Blue Lagoon
Return to the Blue Lagoon er i stor grad ein unødvendig oppfølgar. Eg hadde nyleg sett The Blue Lagoon, og det gjorde det enda tydelegare kor mykje denne filmen kopierer.
Historia fører nye menneske tilbake til den isolerte øya. Dermed kan mykje av opplegget frå den første filmen begynne igjen. Å vekse opp langt frå andre og finne ut av livet på eiga hand.
Det er eit premiss som allereie har vore brukt. Ein oppfølgar kunne sjølvsagt gjort noko meir med det, men her kjenner eg først og fremst igjen det eg nettopp har sett. Då blir samanlikninga vanskeleg å kome unna.
Roger Ebert på RogerEbert.com (rogerebert.com) peikar også på at filmen legg til rette for å gjenta den tidlegare historia. Han er svært lite imponert over det som blir lagt til. Det er ikkje mykje ved denne returen som gjer meg meir positiv heller.
For meg blir dette ein bleik kopi. Å vende tilbake til eit kjent miljø er ikkje nok når filmen i så stor grad gjer det same på nytt. Etter å ha sett den første filmen hadde eg eigentleg ikkje behov for denne.
