Hopp til hovedinnhold
Plakat for Step Brothers (2008)

Step Brothers

Film
4

Så, det heile starta med brask og bram. Dei ti første minuttane var Step Brothers like morosam som eg hadde håpt på etter å ha sett ein morosam filmtrailer. Ikkje alle likar å sjå filmtrailerar, fordi dei ofte gir eit feil inntrykk av filmen. I dette tilfelle har likevel filmen meir å fare med enn dei få morosame scenene som blir brukt i marknadsføringa. For å sette dette i perspektiv, ein film kan ha ei morosam scene, men det må mange morosame scener til for at filmen kan seiast å vere morosam.

Etter kvar som minuttane rulla vidare forventa eg eit vendepunkt, der den sentrale idéen i filmen som eg skal komme tilbake til straks, ikkje lengre ville klare å bere formatet ut 90 minuttar.

Will Ferrell og John C. Reilly er begge rundt 40 år og bur framleis med foreldra sine. Når foreldra giftar seg og flyttar i lag blir dei tvinga til å dele rom. Det skal seiast at begge oppfører seg som 10-åringar og deira barnslege kranglar er hysteriske å sjå på.

Sensuren er borte og du høyrer stadig grove ord i dei herlegaste samanhengane, utan at det blir for mykje. Forholdet mellom desse to utviklar seg forbi eit forventa stoppepunkt, men så er dette også ein film av Anchorman: The Legend of Ron Burgundy-filmskaparen Adam McKay, produsert av min vesle favoritt, Judd Apatow.

Step Brother leverer altså. Will Ferrell og John C. Reilly finn på mykje kødd, men eg klarer å innfinne meg med alt dette. Måten det blir gjort på verka å legge vekt på meir enn å stappe fleire enkeltidear inn etter kvarandre. Det blir ein slags samanheng i dette.

Innsatsen i det barnslege skodespelet blir også trekt fram på The Projection Booth (projectionbooth.blogspot.com). Omtalen meiner Will Ferrell og John C. Reilly går så heilt inn i umodnaden at han blir både morosam og urovekkande, men finn utviklinga for tynn til å bere heilskapen like godt. Eg opplever meir samanheng i det som skjer. Når dei to først får eit forhold eg trur på innanfor galskapen, kan dei også ta tullet lenger enn eg venta.

Som bonus gjer Richard Jenkins ei herleg tolking av faren til rollefiguren til John C. Reilly.