Hopp til hovedinnhold
Plakat for Top Gun: Maverick (2022)

Top Gun: Maverick

Film
4

Allereie før opningsteksten er ferdig, merkar eg at dette er ein film som vil noko meir enn berre gjenskape Top Gun frå 1986. Flysekvensane er spektakulære og imponerande realistiske. Det gir filmen ei kraft som blir med over i historia, som på sett og vis følger kjende spor frå originalen.

Tom Cruise er på sitt beste. Med intensitet og sjarm. Det gjer at sjølv dei mest overdrivne eller klisjéfylte augeblikka får eit snev av truverd. Resten av rollelista leverer òg godt, sjølv om nokre figurar blir ståande litt for mykje i skuggen av Maverick.

Filmen er ikkje utan svakheiter. Romansen er som eit pålagt innslag. Den namnlause fienden blir for anonym for min del. Men som underhaldning fungerer dette svært godt. Det er litt som at gamaldags filmskaping har blitt kombinert med moderne filmhandverk. Nyare filmar er ikkje alltid så godt bygd opp som tidlegare filmar etter min smak. Men Top Gun: Maverick får det til.

Gleda over ein oppfølgar som faktisk innfrir, går att hjå Jessica Wakefield (jessicawakefield.com). Ho rosar flyscenene og meiner nostalgien fungerer utan den vanlege skuffinga ved å vende tilbake til noko ein likte før. Romansen opplever ho dessutan som både morosam og søt. Der er eg mindre overtydd, men me deler kjensla av at filmen får gammal underhaldning til å fungere på nytt.