
Krigsseileren
Eg stussa litt av denne serien. På den eine sida er det eit solid historisk prosjekt. Serien tek mot i seg til å vise grufulle krigsepisodar og deira påverknad. Men det kan bli litt vel mykje sorg. Det finst få glimt av lys.
Strukturen er spesiell. Første del hastar seg gjennom mange år. Det kan forvirre. Andre del er den beste. Der blir krigen skildra på sitt mest brutale. Tredje del er meir familiedrama. Med stadig nye tragediar og kjensleutbrot. Eg trur at intensjonen er å løfte fram menneska. Slik den andre norske serien 22. Juli gjorde om terroraksjonen.
Den ujamne forma blir òg eit problem for Jonathon Wilson på Ready Steady Cut (readysteadycut.com). Han rosar skodespelarane og den respektfulle behandlinga av krigserfaringane, men meiner tempoet og tidsstrukturen gjer historia mindre engasjerande. Me er ikkje heilt samde om kva del som fungerer best, men eg kjenner att spenninga mellom eit viktig historisk prosjekt og ei forteljing som krev mykje tålmod.
Samtidig er det mykje bra her òg. Skodespelarane er flinke. Fotografi og stemning held eit høgt nivå. Men for å kome meg gjennom dette krevde det ekstra tålmod. Dette er ikkje rein underhalding, men noko som skal overvelde.
