
Obsession
Eg har sansen for Richard Armitage, og Obsession er god på å skape atmosfære. Likevel kjenner eg at fire episodar blir i lengste laget. Denne historia kunne ha passa betre som film.
William Farrow (Richard Armitage) er kirurg og familiefar. Han innleier eit forhold til Anna Barton (Charlie Murphy), som er kjærasten til sonen. Det er eit utgangspunkt med openberre konsekvensar, og serien lar fascinasjonen deira få mykje plass.
Det finst allereie ein film av dette stoffet, Damage frå 1992, også basert på romanen til Josephine Hart. Eg meiner ikkje at historia derfor er ferdig fortald. Men serieformatet må gi noko tilbake for den ekstra tida, og det synest eg ikkje det gjer nok av her.
Alex Moreland skriv på NationalWorld (nationalworld.com) at serien slit med å fylle fire episodar. Han er langt meir negativ til resultatet enn eg er.
Atmosfæren og Richard Armitage gir meg noko, men lengda trekker ned.
