
Banlieue 13
Banlieue 13 er ein fransk film. Til forskjell frå den like Logan's Run har skaparane her valt eit scenario som ligg nærare i tid og realisme.
Forstadane til Paris er i sentrum for all sin kriminalitet, her har styresmaktene valt å mure inne dei verste, og distrikt nummer 13 er ein av dei. Eg ser mange likskapar med Escape from New York i miljø og tidsramme. Handlinga er som følger. Den største narkobaronen i distriktet har fått handa på ei bombe som vil utrydde alt innan åtte kilometer radius om ho ikkje blir stoppa i tide. Ein innfødd tøffing som veit forskjellen på rett og feil må samarbeide med dei beste politimennene i Paris for å finne bomba.
Stilen til Banlieue 13 er ganske glatt. Baronen har ein hær med muskelmenn i feite bilar som vernar han. Slåstinga er kul, men svært rein stilmessig. Ingenting av dette hindrar Banlieue 13 i å vere tøff, her er det så mange rå stunt at det berre er å glise av, når du veit at filmen har unngått dataanimasjon. Mest parkour, for dei som er kjent med det. Litt ekstra glede ligg i at hovudrolleinnehavaren David Belle (Leito i filmen) var han som fann opp parkour. Luc Besson har vore med å sette sitt preg på filmen gjennom manuset i positiv ånd. Banlieue 13 er ikkje ein spesielt djup film, men ei aldri så lita energibombe.
Meir av den fysiske actionen er det skribenten på Thoughts of a SteelMonster (thoughtsofasteelmonster.blogspot.com) helst vil ha. Omtalen rosar slåstinga og løpinga, men meiner dialogen av og til bremsar flyten i den enkle historia. Eg får også mest glede av sjølve rørslene og dei rå stunta. Det er ikkje djupna som gjer filmen tøff, men kor mykje energi han får ut av eit ganske rett fram utgangspunkt.
