
La Double Vie de Véronique
Krzysztof Kieślowski har tidlegare utmerka seg for meg med Trois couleurs : Bleu, Trois couleurs : Blanc og Trois couleurs : Rouge. La Double Vie de Véronique gav meg ei ny god oppleving. Eg visste lite på førehand og blei oppslukt av historia.
Weronika (Irène Jacob) lever i Polen, medan Véronique (Irène Jacob) lever i Frankrike. Dei liknar kvarandre og har band som ikkje blir lagde fram som ei vanleg, enkel forklaring. Filmen lar musikk og kjensler vere ein del av det som knyter liva saman.
Eg likar at dramaet har eit snev av noko mystisk. Det er ikkje berre ein ekstra ting å løyse før historia kan bli ferdig. Det gjer meg interessert i det som skjer mellom det tydelege og det eg ikkje heilt kan sette ord på.
Roger Ebert skriv på RogerEbert.com (rogerebert.com) at ein ikkje bør prøve å få kvar detalj til å passe som i eit puslespel. Han ser filmen som ei undersøking av moglege samband mellom liv. Det gir eit nyttig perspektiv på mystikken eg har glede av.
For meg fungerer filmen først og fremst som eit godt drama. Eg treng ikkje ei full forklaring på alt for å bli verande i historia. Det at eg gjekk til henne utan å vite mykje, var ein fin måte å oppdage henne på.
